Diktet mitt

Fra Salomons høysang:

Min kjæreste er lys
og rødlett
han skiller seg ut
blandt ti tusen menn.
Hans hode
er som det fineste gull,
hans lokker er kruset,
svarte som ravnen
Hans øyne ligner duer
ved bekker men rinnende vann.
De bader seg likesom i melk
der de hviler i sine huler
Hans kinn er som angende blomsterbed,
der det vokser krydderruter.
Leppene er som liljer,
de drypper av flytende myra.
Hans armerer som staver av gull,
innlagt med krysolitter.
Midjener som en elenbensplate,
pydet med safirer.